Som jeg har sagt til det kjedsommelige; høsten er den fineste årstiden for meg. Luften føles friskere, mørket senker seg og legger seg rundt husene, man kan tenne lys og kose seg innendørs med te og pledd.. strikkeplagg og skjerf hver eneste dag. Soppsuppe. Syltetøy.
Lange turer i skog og mark for sanking til safting og sylting. Forberede seg til vinteren.
Vi har fått inn noen fine og ikke minst praktiske glasskrukker med lokk fra Bloomingville, og de passer perfekt til hjemmerørt syltetøy spør du meg.
Jeg er ingen mester når det gjelder syltetøy, så jeg skal desverre (eller kanskje heldigvis!!) ikke dele noen oppskrift med dere her. Jeg er så heldig å ha en mormor som lager verdens beste syltetøy, og jeg prøver å lære av henne. Sist sommer skulle vi røre bringebær, og da jeg til min store overraskelse oppdaget at hun bruker omtrent like deler bær og sukker fikk jeg sjokk. Men kanskje dette er hemmeligheten bak syltetøysuksess??! Uansett, bær og sanking minner meg om barndom og lek i hagen. Minner om meg og nabojenta som gikk på slang i andre naboers hage, fordi stjålte bær smakte bedre enn de vi fant i vår egen hage.. og ikke minst mormor i kjøkkenet, og ferskrørt bringebærsyltetøy.
Hvis noen av dere vil dele en oppskrift er det lov!
Klem til alle dere fra Line på Cornelias Hus
