Jeg har mesteparten av mitt voksne liv gått rundt og latet som jeg har grønne fingre, skikkelig sansen for planter, grønnsakshage, epletrær og alt annet fint. Men det er jo bare tull. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vært på Plantasjen, kjøpt mengder av frø, blomster, trær osv, uten å ha fått noe særlig ut av det. Ikke engang fått det i jorda, for det meste. Galskap i følge mannen min. Litt festlig, spør du meg...
Det er jo ikke det at jeg ikke vil. Jeg bare gidder ikke, rett og slett. Det er for mye å holde styr på.
Men i fjor hadde jeg en åpenbaring! Jeg dro hjem en BacSac, heiv meg i bilen og kjørte til plantasjen (med fortvilte stønn fra Trond som formante at jeg ikke trengte å overdrive denne gangen), lasset opp med frø og jord. Her skulle det jaggu lages grønnsakshage! Agurker, tomater, sukkererter, rødbeter, reddiker, salat og gulrøtter. Med litt blomkarse inniblant. Cornelia fikk ansvaret for forkulturen (det er jo bare noe av det aller kjedeligste jeg vet) og etter noen uker havnet alt sammen i BacSacen. Så tenkte jeg ikke noe mer over det. Det var jo ikke akkurat noen sommer å snakke om, så vi kikket faktisk ikke noe særlig på grønnsakshagen i løpet av juni og juli.
Men en dag kom Cornelia springende inn med neven full av store gulrøtter! De fineste jeg har sett. Og ikke nok med det. Hele BacSacen var full av modne, fantastiske grønnsaker. Av aller beste kvalitet.
Og vet du hvorfor? Fordi den
BacSacen er genial. Den er rett og slett j...lig bra. Den er laget i 100% resirkulerbart materiale med doble vegger og på en sånn måte at at den puster og trekker til seg fuktighet og får alt til å spire og gro.
Alle får det til med den. Til og med jeg. Og snart er tiden inne for å hive seg i bilen igjen. Hello Plantasjen...
